Snart vår?

Nå som eksamen nærmer seg med stormskritt har solen bestemt seg for å titte frem. Det begynner å bli varmt og til skolen har jeg bare på meg en tynn jakke. Snart vår?

I går gikk vi alle sammen til skolen. Vi klarte ikke ta t-banen når det var så fint vær. På skolen øvde vi oss på reportasje skriving med Kjetil Østli som foreleser. Jeg og Linda satte oss ute i solværet og skulle intervjue hverandre om en trist scene og en lykkelig scene. Vi skulle lære oss å skildre en scene. Var en ganske gøy oppgave og så fikk jo sitte ute og nyte det fine været.

Skolen sluttet tidligere enn vanlig og jeg og Linda gikk(siden Kjetil hadde sett gjennom oppgaven vår allerede) en hyggelig tur hjem. Når vi kom hjem var vi utrolig varme og satte oss oppe på takterrassen for enda en gang å nyte solen. Etter å ha tatt noen bilder og skravlet litt gikk vi inn og trente. Deretter vasket vi tøy og så var det middagen som stod for tur. Både Anniken og Pia og noen andre norske jenter dro på konsert for å se "Datarock" mens jeg og Linda koste oss med musikalen "Rent" i filmversion. Jeg fikk lagt meg tidlig og var fornøyd med en vellykket og solfylt dag. Men må igjen nevne at eksamen nærmer seg med stormskritt. Heldigvis for oss har Inbal (fotolæreren vår) blitt syk og vi har de to dagene før eksamen fri. Så fra og med nå av er det ingen mer nytelse, men bare ren pugging og slit.

Helgen som var

Greenhouse

Veranda

Helgen som var dro vi ut med promotør vi hadde funnet helt på egenhånd. Har kanskje ikke forklart konseptet med promotør her? En promotør er ofte ansatt for et eller flere utesteder og hans jobb er å finne pene jenter, ta de med på utestedet, spandere all alkohol og gi gratis inngang. Men er ikke så morsomt som det høres ut! For denne promotøren tar deg med på et kjempe fint utested og du er nødt til å sitte med han hele kvelden. Prøver man å gå et annet sted eller snakke med noen andre gutter kommer han etter og henter deg for du er "hans for kvelden". Og de er ofte ikke særlige pratsomme heller. Kvelden ender dermed opp med at du sitter rundt et bord sammen med en promotør som nesten ikke prater med deg og føler deg som en utsillings dukke som man kan "se, men ikke røre". Hørtes kanskje litt innbilsk ut, men sånn er det. Og norske jenter er veldig populære og flere av promotørene har fått med seg at det er 200 norske jenter som går på samme skole i denne byen. Så det er ganske så overfladisk by! Er også noen utesteder som "håndplukker", mens man står i køen, hvem de vil ha inn. Er du ikke pen nok har du ingen sjans på disse utestedene. Var en vennegjeng fra Gateway her hvor det var én av de som ikke holdt mål og dermed måtte forlate vennene sine og dra hjem.

På fredag dro vi ut med promotør som hadde møtt meg og Mari og mast på oss om å ta med noen venner og dra ut med han. Vi var veldig skeptiske siden vi til nå har klar oss så bra uten promotør og hatt det utrolig gøy uten.

Vi møtte opp på et sted som het Veranda uten å ane hva vi hadde i vente. Men vi var utrolig heldige! Fordi denne promotøren som het Max hadde med flere andre guttevenner og dermed ble vi en stor gjeng. Etter veranda hadde vi VIP bord på et sted som het Greenhouse og er et helt økologisk utested. Vi hadde det kjempe gøy og vi danset til langt på natt.

Eksamen nærmer seg!

Da er det en uke siden forrige innlegg. Denne uken har vi fått en ny foreleser. Han heter Kjetil Østli og er reportasje journalist. Han jobber for det meste i A magasinet som jeg har forstått det. Og så har han også skrevet en bok! Politi og røvere. Burde kanskje lese den i og med at jeg har han som lærer... Er veldig spennende å ha han som foreleser i og med at han har mer erfaring. Vi har gått gjennom noen av tekstene han har skrevet for A magasinet og drøftet dem. Tekstene: "Gutten som ble usynlig" og "Jan Thomas-evangeliet". Å diskutere "Gutten som ble usynlig" var veldig interessant og berørte veldig mange av oss. Den handler om en gutt som får en ny stefar og møter opp på skolen med flere og flere blåmerker. Ingen melder ifra og moren tar han aldri med til legen. Han har ADHD og derfor skylder både foreldrene og lærere på det. Gjennom teksten han skriver blir stefaren mer og mer mistenkelig i og med at han går inn til gutten hver eneste natt "for å passe på han siden han ramler ut av sengen hele tiden som forårsaker blåmerkene". Gutten døde til slutt på grunn av skadene (bare åtte år gammel) og saken fikk ingen videre følger. Den dag i dag tror jeg stefaren fikk en dom, men var så utrolig interessant og se hvordan Kjetil Østli hadde løst en helt åpenbar sak politiet ikke klarte å løse.

Ellers er det eksamen førstkommende fredag. Gruer meg en del men håper og tror også at det går bra. Etikk i forhold til media har jeg jo hatt på skolen før også.