torsdag 4. februar 2010

Nytt land, ny by og første innlegg

Gårsdagen startet halv åtte da jeg ble vekket og påminnet om at jeg måtte rekke å søke studier før jeg dro til flyplassen. I hastverk søkte jeg og pappa på noen skoler litt og her litt der. Rar følelse det der, å søke for noe som skal skje neste år, samtidig som du er på vei til å reise til den andre siden av jorden og bo i fire måneder.

Vel, flyet gikk rundt halv to, mellom landet i Amsterdam og var fremme i N.Y. kl 12 på natten, amerikansk tid. Seks om morgenen norsk tid. Fikk ikke lagt meg før halv ett tror jeg. Vi sultet i det vi kom frem så vi måtte ut og kjøpe mat også. Møtte noen svensker da, det var jo hyggelig.
Må innrømme at tårene kom trillende i det jeg la meg i en seng jeg vet at jeg skal sove i,i de neste fire månedene. Jeg bor helt alene på rommet og helt alene i 6 etasje (Pia bor i 9 etasje). Tror aldri jeg har følt meg så ensom som jeg gjorde i går kveld. Alt er så annerledes. Har ikke sovet noe særlig i natt heller. Våknet av meg selv halv syv, amerikansk tid, og måtte egentlig ikke våkne før halv 8. Skal vel egentlig ikke klage heller, Linda som skulle fly direkte (heldiggrisen, trodde vi) har enda ikke kommet frem og flyet hennes skulle ha gått tirsdag kl 11, dagtid.

I dag har jeg og Pia vært på skolen på "info møte" med kaffe og muffins. Foreløbig kjenner vi ikke byen så godt så har vel tatt taxi 5 ganger i dag for adresser er det eneste vi kan.
Etter skole dro vi for å kjøpe oss mobil og sim kort. Og deretter var vi vært overalt i 6 timer. Kan ikke direkte si hvor vi har vært for vi har bare hoppet ut og inn av taxier. Og det med å tipse taxi sjåførene må vi vende oss litt mer til. De skal ha 10%, men jeg og Pia har vært litt veeel sjenerøse og alle taxi sjåførene har sett på oss og sagt "oooh, thank you!"
Byen er helt utrolig og man føler seg SÅ liten!!! Har hørt mange si det før, men først nå går det opp for meg hva de har ment. Man får litt klaustrofobi. Høye bygninger lener seg over deg overalt som om de prøver å fange oss og du ser ikke lenger enn til neste gatehjørne.
Har lyst til å sluke byen og oppleve alt! Alt ser så spennende ut og byen beveger seg i et helt annet tempo er man er vandt med. Tror egentlig ikke at jeg klarer å beskrive de følelsene jeg sitter inne med godt nok skriftlig. Man må være her for å skjønne det.

1 kommentar:

  1. Det har ikke helt gått opp for meg at du har dratt enda :P Men det høres bra ut! Rommet var litt mindre enn jeg hadde trodd, men det eneste jeg har i hodet mitt er vel "familierom" på hotell, og det blir vel noe usannsynlig. Du får fortsette å blogge, så skal jeg følge godt med ;)hilsen jacob

    som jacob skrev var det litt mindre en forventet! men ja vi savner deg masse!! UTROLIG mye å! på treningen i dag snakket vi om søsken og hvor mye man hatet dem mens jeg bare satt der å sa at det går ikke an og hate mine søsken siden de er de beste i verden!! :) <3 har vist mormor og morfar bloggen skal gi dem videre til arnt og farmor senere! og viser den til pappa i kveld! :) men du må forsette med og blogge masse og legge ut masse bilder :) så skal jeg forsette med og lese og gi den videre til kjente! så gleder jeg meg til og se hva du holder på med der borte!, savner deg masse og er utrolig glad i deg!! <3<3 klemmer Fanny <3<3

    SvarSlett